St. Martinslegenden

Martinus, oppkalt etter krigsguden «Mars» ble født i det som i dag er Ungarn i året 316 etter Kristus. Hans far var høy offiser i den romerske hær. Familien flyttet til Italia. Der fikk Martinus høre om Jesus og det han gjorde for de svake, syke og fattige. Men planen var at gutten skulle bli soldat og offiser som sin far. Og siden han var modig og flink, ble han fort offiser.

Han ble sendt som offiser til Frankrike. En mørk novemberkveld kom han med noen andre soldater ridende mot byporten til byen Amien. Under porten sto en tigger i bare filler. Han skalv av kulde og strakte armene ut etter de flotte mennene som kom gjennom porten på sine store hester. Kameratene til Martin brød seg ikke om den stakkars mannen, men Martin ble rørt. Han stanset hesten, steg av, dro frem sverdet og delte sin varme, flotte kappe i to. Han svøpte den halve kappen rundt tiggeren og red avgårde før mannen hadde klart å takke.

Denne natten hadde Martin en sterk drøm: Han så Jesus med den halve kappen. Jesus sa «det du gjorde mot den fattige, det gjorde du mot meg.” Etter det lot Martin seg døpe, ble kristen og sluttet som soldat.  Han ville ikke krige lenger og drepe andre mennesker.

Det hjalp ikke at han ble satt i fengsel og beskyldt for å være feig. Han sto på sitt, ble munk og prest og viet sitt liv til å hjelpe de syke og fattige.  Til slutt ble han, nesten mot sin vilje, biskop i den franske byen Tours.  Men det er en annen fortelling.

St. Martin er Frankrikes nasjonalhelgen og skytshelgen for mange forskjellige grupper: blant annet soldater, hotelleiere og for fanger og alle slags fattige og trengende.

11.november er dagen til minne om den hellige Martin, fornorsket til Morten i Mortensmess.  Vi feirer dagen med lanterner, sang og samvær rundt bålet. Når vi tenner våre lys i mørket, når vi gleder andre med våre fine lanterner, når vi lyser på veien for andre, når vi gjør verden til et lysere sted, da minnes vi St. Martin, han som delte med dem som hadde mindre, han som hjalp de som trengte hjelp.

 

Ett er nødvendig

Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og hjemløse.

Å ta bolig i seg selv
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli