Vi startet feiringen av nyåpning av det hvite huset inne i skolens hovedbygning. Der takket Ingrid både byggefolk, Røde Kors Barnehjelp, arkitekter, byggekomité, styret og mange flere. Gode krefter og intensjoner har strømmet oss i møte, det vi ikke vet, men av og til kan ane, er at andre usynlige hjelpere også virker rundt oss. Høyere krefter i naturen, i huset, i skolens virke og i våre hjerter.

Vi ble minnet om Frans av Assisi:
Frans levde for flere hundre års siden, men de gaver som han brakte til jorden, de lever rundt oss i dag. Han lærte oss om at det finnes liv i alle ting – i jord, hvor dyrene lever, i luft hvor fugler flyr, i vann hvor fiskene svømmer, i ild som gir oss varme og som alt på jorden må ha for å kunne leve, som bor i oss som hjertevarme. Men Frans av Assisi’ største gave var at han hadde kjærlighet til de som ikke hadde det så bra, til de som var «annerledes». Den gangen var det de såkalte spedalske som var utstøtt fra samfunnet. Han omfavnet dem med sin kjærlighet og omsorg fordi han mente at det lever nor guddommelig i alle og enhver.

Her på Ljabruskolen kan vi bygge en bro mellom Frans av Assisi og vår tid. Og det skjer når vi støter, hjelper og gir hverandre hjertevarme, om vi er barn eller voksen, fra forskjellige land eller med ulike begavelser.

Falko hadde laget en vakker pyramide av kobber. Inni denne ligger frø som alle elever har samlet, frø for fremtiden, og ordene fra Solsangen av Frans av Assisi som vi hørte i salen. Deretter ble pyramiden lagt i grunnmuren av Torkil som flittig har fulgt med på hele bygge prosessen, og Axel som er eldst av elevene og har gått alle sine år på skolen her.