Vi startet feiringen av nyåpning av det hvite huset inne i skolens hovedbygning. Der takket Ingrid både byggefolk, Røde Kors Barnehjelp, arkitekter, byggekomité, styret og mange flere. Gode krefter og intensjoner har strømmet oss i møte. Det vi ikke vet, men av og til kan ane, er at andre, usynlige hjelpere også virker rundt oss. Høyere krefter i naturen, i huset, i skolens virke og i våre hjerter.
Vi ble minnet om Frans av Assisi:
Frans levde for nesten åtte hundre år siden, men de gavene som han brakte til jorden, omgir oss i dag. Han lærte oss om at det finnes liv i alle ting – i jord, hvor dyrene lever; i luft, hvor fugler flyr; i vann, hvor fiskene svømmer; i ild, som gir oss varme og som alt på jorden må ha for å kunne leve, som bor i oss som hjertevarme. Men Frans av Assisis største gave var hans kjærlighet til dem som ikke hadde det så bra, til dem som var «annerledes». Ikke minst til de såkalte spedalske, som den gang var utstøtt fra samfunnet. Han omfavnet dem med sin kjærlighet og omsorg fordi han mente at det lever noe guddommelig i alle og enhver.
Her på Ljabruskolen kan vi bygge en bro mellom Frans av Assisi og vår tid. Og det skjer når vi støtter, hjelper og gir hverandre hjertevarme, enten vi er barn eller voksen, fra forskjellige land eller med forskjellige begavelser.
Falko hadde laget en vakker pyramide av kobber. Inni denne ligger frø som alle elever har samlet, frø for fremtiden, og ordene fra Solsangen av Frans av Assisi som ble framført i salen. Deretter ble pyramiden plassert inn i grunnmuren av Torkil, som flittig har fulgt med på hele byggeprosessen, og av Axel, som er eldst av elevene og har gått alle sine år på skolen her.
